Du kan være lykkelig hele tiden

Tenke positivt er vel og bra. Men mine tanker viste seg som en kontinuerlig elv av indre prat og bilder. En ustoppelig film av surr og mas, fra morgen til kveld, ja til og med i drømme. Tenk positivt, ja det er vel og bra, men litt uoppmerksomhet fra min side og klagingen var i gang. Bekymringene stod i kø, dommen over meg selv og andre piplet frem, kritikeren gikk opp på talerstolen og mulige katastrofer viste seg på horisonten. Så heller ikke tanken bød på varig lykke. Bare glimtvis.

Så var det å søke i emosjonene. Dra på kurs og bli kjent med følelsene mine, sette ord på dem og utrykke dem. Det var nyttig og bra, men emosjonene var flyktige, og jeg likte best de gode behagelige, men også her var det fort gjort å bli kidnappet av frykten, sorgen, sinnet, skammen, skylden, for så å bli skyldt opp på bredden av elven som en våt og kald klut i senhøstens sludd. Ikke heller emosjonene var et trygt sted for varig lykke.

Kroppen ble trent, massert, avspent, sjenket full, ruset, sjekket opp og gjennom sexet, lagt i solen, dyppet i vann og oljer, fylt på med vitaminer og mineraler, levd i askese, grønnkål smoothie ble drukket, fysioterapeuter og kiropraktorer fikk pløyd den igjennom, yoga, sol og mindfulness på eksotiske strender og fjelltopper, veganske måltider og faste, marinert i en fermentert skiløype eller en tennisbane. Over 17,000 dype knebøy på et år under pandemien, I kid you not. Alt vel og bra, men også her bare midlertidig glede.

Så fra fjerne land, høye fjell, dype skoger, åpne hav, gode prestasjoner, folk og fe, hus og hytte, familie og venner, tanker, emosjoner og kropp, og fortsatt ingen varig lykke. Hvor var det eneste stedet jeg ennå ikke hadde lett?

Gjennombruddet for min del kom når jeg kikket hitenfor det nærmeste.

Hva er hitenfor det nærmeste? Hva er nærmere meg enn tankene, emosjonene og kroppen min? Jo, det er meg. Det er det i meg som kan se hva jeg tenker, føler og hva som skjer i kroppen min.

Frem til gjennombruddet hadde jeg trodd at jeg var det jeg tenkte, følte og kroppen min. Det var da jeg erfarte med hele meg at tanker, emosjoner og kropp, er noe jeg Har og ikke noe jeg Er, at jeg for første gang fikk bevisst kontakt med det i meg som alltid er lykkelig.

Det var når jeg flyttet tyngdepunktet for min opplevelse av meg selv, ut av tanker, emosjoner og kropp, og hjem til det i meg som Ser at jeg har tanker, emosjoner og kropp. Det som Ser, er det jeg Er. Og dette som Ser, Er fredfull, stille, evig, Glede.

Hele min reise har vært som å gå ut hjemmefra fordi jeg ville hjem, eller som å lete etter brillene jeg har på hodet.

‍

Pst, ønsker du å komme i kontakt med din lykke? Da anbefaler vi denne artikkelen.