En idé
Jeg har en mental floke jeg ikke finner ut av. Den samme floken beskrev jeg i notatboka mi for ti år siden. Ingenting har endret seg.
Jo mer jeg har forsøkt å finne ut av det, jo mer har det krøllet seg til. Det er kanskje ikke så rart, for jeg prøver å løse floken i sinnet mitt med det samme sinnet som skapte floken.
Det blir som å skulle tenke seg ut av tankene.
Eller å våkne fra en drøm ved å drømme mer.
Eller å rydde et rom med det samme rotet.
Et alternativ til å skulle løse alle flokene, er å la dem være – slik de er.
Livet fortsetter uansett hvor mye krøll jeg har inni meg. Jeg blir aldri ferdig. Og når jeg ikke lenger prøver å løse alt, er det kanskje ikke så mye som må løses likevel?
Et sitat
Muddy water is best cleared by leaving it alone.
Alan Watts
Et spørsmål
Hva skjer hvis du lar flokene være, uten å prøve å løse det?