En idé
En mann satt ensom
bøyd under sine egne tanker.
De lå i ham som floker
og bandt ham til mørket.
Da fløy en fugl ham i møte
og satte seg ved siden av ham.
Fuglen så ikke byrden han bar,
men livet som bar ham.
Og fuglen sang:
Vil du danse med meg?
Mannen ristet på hodet.
Jeg kan ikke danse lenger.
Si meg, mann,
sa fuglen.
Har du sunget uten å vite hvorfor.
Lekt uten mål.
Løpt til bena ble varme.
Klatret uten å vite hvor.
Pustet så dypt
at kroppen måtte følge etter.
Nei, svarte mannen.
Ikke siden jeg var ung.
Men kanskje
når flokene en dag er løst.
Da sang fuglen igjen:
Må du være fri for å danse,
eller er det dansen
som gjør deg fri?
Må livet forstås
før det kan leves,
eller er det i det levde
at forståelsen
finner sin plass?
Et sitat
And those who were seen dancing were thought to be insane by those who could not hear the music.
Friedrich Nietzsche
Et spørsmål
Våger du å danse?
Våger du å synge?
Våger du å spille, leke og le?